Naurhekken, også kjent som Acer campestre, er en innfødt art spesielt tilpasset det danske klimaet. Den er lett å dyrke og tåler både beskjæring og varierende vekstforhold. Uten beskjæring utvikler planten seg som et lite tre med tett og forgrenet vekst, men den kan også formes som en kompakt hekk.

Bladene er små og tre- til femflikede med avrundede kanter. De kommer ut i bronsefarge om våren, blir deretter mørkegrønne til blågrønne og får en gyllengul farge om høsten. Barken er gråaktig til lysegrønn med karakteristiske korkrygger som gir et dekorativt utseende, spesielt på eldre greiner.

I mai blomstrer naurhekken med små lysegrønne blomster som tiltrekker bier og andre pollinatorer. Etter blomstring dannes små vingede frukter som blir spist av fugler om vinteren.

Planten trives i nesten alle jordtyper, selv der jorden kan være fuktig i perioder. Den tåler både sol og skygge og kan brukes som klippet hekk, uklippet vindskjerm eller som et frittstående lite tre. Ved planting anbefales det å bruke jordforbedringsmidler og regelmessig vanning for å sikre god etablering.

Buxus Sempervirens Var. Arborescens er en variant av vanlig buksbom, kjent for sin tette og opprette form. Den brukes ofte som hekkplante eller til formklippet beplantning, der man ønsker et klassisk og ryddig utseende.

Planten har grønne, lansettformede blader som beholder fargen hele året. Den trives best i sol eller halvskygge og foretrekker godt drenert jord med moderat næringsinnhold. Veksten er middels, noe som gjør den lett å holde i form og egnet for både lave og middels høye hekker.

Med en høyde på omtrent 100–300 cm og en bredde på 90–120 cm passer Buxus Sempervirens Var. Arborescens til mange typer hager og parker. Den er helt hardfør og tåler beskjæring godt, noe som gjør den ideell for strukturerte beplantninger og klassiske hagedesign.

Barlindhekken (Taxus baccata) er et eviggrønt bartre som danner tette, godt forgrenede busker med mørkegrønn farge. Den er spesielt egnet for klipte hekker og formklippede figurer, da den tåler selv kraftig beskjæring og raskt skyter nye grener fra gamle stammer.

Planten trives både i sol og halvskygge og tilpasser seg godt til de fleste jordtyper, selv der jorden er tung eller mindre fruktbar. Den er hardfør, tåler vind og tåler et visst nivå av tørke, noe som gjør den egnet for danske forhold.

Hunnplanter kan produsere små røde bær om høsten, som er dekorative, men giftige. Fruktkjøttet rundt frøet er imidlertid ikke giftig. Barlind er hjemmehørende i Danmark og resten av Skandinavia og er kjent for sin lange levetid og evne til å beholde et grønt og tett utseende hele året.

Ved planting som hekk anbefales det å plassere omtrent fire planter per løpemeter for å oppnå en tett og jevn vekst. Regelmessig vanning og gjødsling i etableringsfasen fremmer sunn vekst og et stabilt rotsystem.

Den portugisiske kirsebærlaurbæren, botanisk kjent som Prunus lusitanica 'Angustifolia', er en middels til stor eviggrønn busk med tett og harmonisk vekst. Den brukes ofte som hekkplante, hvor den kan klippes for å danne en jevn og kompakt form eller få vokse fritt som busk.

Planten har ovale, mørkegrønne blader med en blank overflate, som står i kontrast til de rødaktige bladstilkene. Denne fargekombinasjonen gir hagen et elegant og livlig uttrykk. Tidlig på sommeren utvikler eldre planter korte, opprette klaser av små hvite blomster, etterfulgt av svarte, uspiselige bær som tiltrekker fugler.

Veksten er moderat, og planten blir sjelden høyere enn 2,5 meter. Den trives best på beskyttede steder og i vanlig, næringsrik og veldrenert hagejord. I tung leirjord kan det være fordelaktig å tilsette grus eller sand for å forbedre dreneringen. Regelmessig vanning i etableringsfasen er viktig for å sikre en god start.

Den portugisiske kirsebærlaurbæren er egnet både for sol og skygge og kan brukes som klippet eller uklippet hekk. Den tette veksten gjør den spesielt egnet som skjermplante, og den beholder sitt grønne løvverk hele året.

Storfruktet surbær (Aronia melanocarpa) er en middels stor, løvfellende busk med tett og opprett vekst. Den blir vanligvis 1–2 meter høy og 60–90 cm bred, og utvikler en jevn og godt forgrenet struktur, noe som gjør den egnet både for klippede og uklippede hekker.

Busken får bronsefargede blader som senere blir mørkegrønne. Om våren og forsommeren dekkes den av mange små, hvite til kremfargede blomster samlet i runde klaser. Blomstene tiltrekker pollinerende insekter og har en svak duft som minner om hagtorn og rogn.

Etter blomstring dannes det svarte, glinsende bær på størrelse med solbær. De er sure, men spiselige, og brukes ofte til å lage juice, syltetøy eller som fargestoff i matlaging. Bærene er rike på vitaminer og antioksidanter og verdsettes også av fugler.

Om høsten får busken et bemerkelsesverdig fargespill i røde, kobber- og oransje toner, noe som gir en dekorativ effekt i hagen over en lengre periode. Den trives i vanlig, godt drenert hagejord og tåler både sol og halvskygge uten spesielle krav til jordtype.

Storfruktet surbær er selvfertil og svært hardfør. Den kan brukes som solitærbusk, i grupper, i blandede gjerder eller som hekkplante, hvor man vanligvis planter 2 til 3 planter per løpemeter.

Vanlig hegg (Prunus padus) er et stedegent tre eller en stor busk som utvikler en tett, oval krone. Den når vanligvis en høyde på 4 til 8 meter, men under gode forhold kan den bli opptil 10 meter høy. Veksten er kraftig, med et dypt rotsystem og mange siderøtter, noe som gir planten høy vindmotstand.

Blomstene vises i mai og samles i lange, hengende klaser. De er hvite, med fem kronblad og har en søt duft som tiltrekker bier og andre pollinatorer tidlig i sesongen. Bladene er elliptiske med lett tannede kanter, mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden. Vanlig hegg springer tidlig ut og kalles derfor også maitre.

Fruktene er små, mørke bær som inneholder amygdalin (blåsyre) og bør derfor ikke spises av mennesker. Fugler spiser dem imidlertid gjerne og hjelper til med spredningen. Arten trives i fuktig jord og tåler periodiske oversvømmelser, noe som gjør den egnet for planting i forsenkninger, langs vannløp og i vindskjermer.

Planten brukes ofte i skog- og landskapsprosjekter, hvor den bidrar til tett vegetasjon, vindbeskyttelse og økt biologisk mangfold. Den kan plantes som enkeltstående tre, i grupper eller som del av en blandet hekk.

Rød berberis til hekk, også kjent som Berberis thunbergii 'Atropurpurea', er en løvfellende busk med karakteristiske ovale, lilla blader. Om høsten skifter bladene til bronsetoner, noe som gir hekken et bemerkelsesverdig fargespill gjennom sesongen.

Planten vokser i middels tempo og blir vanligvis mellom 100 og 200 cm høy og omtrent 100 cm bred. Den har en opprett vekstform og er utstyrt med torner, noe som gjør den egnet for hekker som skal fungere som naturlig avgrensning eller beskyttelse mot inntrengere.

I mai–juni blomstrer berberisen med små gule blomster, som senere kan etterfølges av røde bær. Den trives best i full sol eller halvskygge og i vanlig hagejord, og er helt hardfør under danske klimaforhold.

Rød berberis kan brukes både som klippet og uklippet hekk, men også som en frittstående busk i beplantninger der man ønsker en fargerik og robust plante med lavt vedlikehold.

Spirea-bryllupet (Spiraea x vanhouttei) er en løvfellende busk som utvikler seg til en middels til stor plante med opprett og lett utbredt vekst. Den danner mange fine grener som gir den et tett og harmonisk utseende, egnet både som frittstående busk og i hekk.

I mai måned dekkes planten av en mengde små hvite blomster som samles i avrundede klaser langs de unge grenene. Blomstene har en mild duft og gir et klart og fremtredende uttrykk i hagen. Etter blomstringen utvikles små tørre frøkapsler.

Bladene er små, grønne og lett tannede, og om høsten får de gyldne til oransje toner. Spirea-bryllupet trives i full sol eller halvskygge og tåler sterk vind. Den er helt hardfør og vokser i de fleste jordtyper, så lenge jorden ikke er vannmettet.

Planten brukes ofte som klippet eller uklippet hekk, men er også egnet for grupper eller som en frittstående prydplante. For hekkplanting anbefales tre planter per løpemeter.

Aks-Baermispel (Amelanchier spicata) er en stor løvfellende busk med en naturlig slank og opprett vekstform. Den danner mange greiner og får med tiden et tett og forgrenet utseende, noe som gjør den egnet for utrimmede hekker og vindbrytere.

I mai og juni blomstrer busken med mange små hvite blomster samlet i aks som tiltrekker bier og andre pollinatorer. Senere på sommeren utvikler den små bær i fargen lilla til blåsvart som raskt blir spist av fugler.

Bladene er blågrønne med lysere underside, og om høsten får de iøynefallende farger som varierer fra gult til rødbrunt. Barken er glatt og gråbrun, selv på eldre greiner, noe som gir planten et attraktivt utseende hele året.

Aks-Baermispel trives i de fleste godt drenerte jordtyper og tåler både full sol, halvskygge og skygge. Den er vindbestandig og tåler noe saltpåvirkning, noe som gjør den egnet for utsatte steder. Den kan bli opptil ca. 4 meter høy og 1,5–3 meter bred.

Ved planting anbefales det å bruke næringsrik og godt drenert jord og å vanne regelmessig under etablering. Som hekk plantes det vanligvis 2 til 3 planter per løpemeter.

Thuja gigant 'Martin' (Thuja plicata 'Martin') er et eviggrønt bartre med kraftig vekst og en bred søyleform. Den danner raskt en tett og jevn hekk som gir effektiv skjerming og vindbeskyttelse hele året.

Løvet består av flate, skjellformede blader i en dyp mørkegrønn farge som beholder fargen gjennom vinteren. Unge planter har ofte kraftige skudd og en mer åpen vekst, men blir raskt tette med regelmessig beskjæring.

Sorten er svært hardfør og trives i de fleste jordtyper, så lenge jorden ikke er vannmettet. Den foretrekker sol eller halvskygge og tåler både vind og kulde godt.

Thuja gigant 'Martin' blomstrer vanligvis ikke når den holdes som klippet hekk. Uklippede planter kan imidlertid danne små tulipanformede kongler som endrer farge fra grønn til lysebrun.

Ved planting anbefales det å sikre god jordkvalitet og drenering. Regelmessig vanning og gjødsling i etableringsfasen fremmer et sterkt rotsystem og tett vekst. Hekken kan beskjæres for å opprettholde en jevn form og tetthet.

Carpen (Carpinus betulus) er en hjemmehørende løvfellende plante som ofte brukes som hekk på grunn av sin tette og godt forgrenede vekst. Den utvikler mange fine sidegrener og et kontinuerlig hovedskudd, noe som gir den en kompakt struktur som beholder tettheten selv i vintermånedene.

Bladene er små, ovale og friskt grønne med fint tannede kanter. Om høsten får de gyldne toner, og noe av det tørre løvet blir ofte sittende på grenene gjennom vinteren, noe som bidrar til en viss visuell beskyttelse hele året.

Barken er glatt og grå, mens unge skudd har en brun tone med korte, myke hår. Planten blomstrer om våren med små hengende rakler, men klippede hekker produserer sjelden blomster eller frukt.

Carpen er svært hardfør og tåler vind, skygge og varierende jordforhold. Den kan vokse både i næringsrik og tung jord, men trives best i godt drenert hagejord. I lette sandjord anbefales det å forbedre jorden for å sikre optimal vekst.

Når den plantes som hekk, anbefales omtrent fire planter per løpemeter for å oppnå en tett og jevn hekk. Den kan også brukes i blandede gjerder eller som frittstående tre i hager og parker.