Hver nordmann kaster i gjennomsnitt mange kilo mat i året – ofte fordi maten blir glemt, oppbevart feil eller vurdert som dårlig før den egentlig er det. Med litt kunnskap og noen enkle vaner kan du både forlenge holdbarheten og spare penger. Her får du en guide til hvordan du kan oppbevare maten riktig og redusere matsvinn i hverdagen.

Kjenn forskjellen på “best før” og “siste forbruksdag”

Et godt sted å starte er å forstå datomerkingen på emballasjen. Mange kaster mat som fortsatt er helt fin, fordi de misforstår forskjellen mellom merkene.

• “Best før” betyr at produsenten garanterer kvaliteten fram til den datoen – men maten kan ofte spises etterpå, så lenge den ser, lukter og smaker som den skal. Dette gjelder typisk tørrvarer, pasta, kjeks, hermetikk og meieriprodukter.
• “Siste forbruksdag” brukes på varer som kan være helsefarlige å spise etter utløpsdatoen, for eksempel ferskt kjøtt, fisk og ferdigretter. Her bør du ikke ta sjanser.

Bruk sansene dine som supplement til datomerkingen. Ofte er maten bedre enn du tror.

Kjøleskapets soner – bruk dem riktig

Et kjøleskap er ikke like kaldt overalt. Ved å plassere maten riktig kan du forlenge holdbarheten betydelig.

• Øverste hylle: Her er temperaturen mest stabil – perfekt for rester, pålegg og meieriprodukter.
• Midterste hylle: Passer til drikkevarer, yoghurt og ferdigretter.
• Nederste hylle: Her er det kaldest (rundt 2–3 grader) – ideelt for kjøtt og fisk.
• Grønnsaksskuffen: Litt høyere temperatur og høy luftfuktighet – perfekt for frukt og grønnsaker.
• Døren: Den varmeste delen av kjøleskapet – bruk den til varer med naturlig holdbarhet som ketchup, syltetøy og smør.

Hold temperaturen i kjøleskapet på rundt 4–5 grader. Det bremser bakterieveksten og forlenger holdbarheten på de fleste matvarer.

Frukt og grønt – ikke alt skal i kjøleskapet

Mange frukter og grønnsaker trives best kjølig, men ikke nødvendigvis i kjøleskapets kulde. Noen mister smak og konsistens hvis de oppbevares for kaldt.

• I kjøleskapet: Gulrøtter, brokkoli, salat, spinat, purre, bær og epler.
• Utenfor kjøleskapet: Tomater, agurker, bananer, sitrusfrukter, løk, hvitløk og poteter.

Poteter bør oppbevares mørkt og kjølig, men ikke for kaldt – da omdannes stivelsen til sukker, og smaken endres. Tomater mister smak i kjøleskap, så la dem stå på kjøkkenbenken til de skal brukes.

Et godt tips er å oppbevare frukt og grønnsaker adskilt. Noen frukter, særlig epler og bananer, skiller ut etylengass som får andre grønnsaker til å modne og råtne raskere.

Fryseren – din beste venn mot matsvinn

Fryseren er et effektivt verktøy for å forlenge matens levetid. De fleste matvarer kan fryses, så lenge det gjøres riktig.

• Pakk maten lufttett i fryseposer eller bokser for å unngå frostskader.
• Merk posene med dato og innhold, så du vet hva du har.
• Frys i små porsjoner, slik at du bare tiner det du trenger.
• Tin maten i kjøleskapet, ikke på kjøkkenbenken – det er mer hygienisk.

Brød, kjøtt, grønnsaker, ferdigretter og til og med ost kan fryses. Husk at konsistensen kan endre seg litt, spesielt for meieriprodukter og grønnsaker med høyt vanninnhold.

Rester og tilberedte retter – slik holder de seg best

Rester fra middagen kan være gull verdt på travle dager, men de må håndteres riktig.

• Avkjøl maten raskt – helst innen to timer etter tilberedning.
• Oppbevar restene i tette beholdere i kjøleskapet.
• Spis dem innen 2–3 dager, eller frys dem ned hvis du ikke rekker det.

Når du varmer opp maten igjen, sørg for at den blir gjennomvarm – minst 75 grader – for å drepe eventuelle bakterier.

Tørrvarer og basisvarer – holdbarhet i skapet

Tørrvarer som mel, ris, pasta og linser har lang holdbarhet, men de kan likevel ta skade av fukt og varme. Oppbevar dem i tette beholdere og unna direkte sollys. Det hindrer både klumper og små insekter.

Krydder mister smak over tid, så kjøp heller små mengder og oppbevar dem mørkt og tørt.

Læs også:

Fra kjerner til mel: Forstå forskjellene i struktur og bruk

Kulinarisk

Fra hvetemel til spelt og glutenfrie alternativer – lær hva som skiller de ulike meltypene, og hvordan du velger riktig mel til baking, matlaging og ernæring. En guide til bedre forståelse av kornets struktur og bruk.

Kostråd med rom for nytelse – slik planlegger du måltidene dine med balanse og smak

Kulinarisk

Å spise sunt trenger ikke å bety avkall på smak og kos. Med enkle grep kan du planlegge måltider som gir både næring og nytelse. Lær hvordan du finner balansen mellom helse, trivsel og matglede i hverdagen.

Rask hverdagsmat som fortsatt smaker godt

Kulinarisk

Det trenger ikke ta lang tid å lage mat som smaker skikkelig godt. Her får du inspirasjon til raske, sunne og smakfulle retter som passer perfekt i en hektisk hverdag – uten at du må ty til ferdigmat.

Hvilken fisk passer til dagen? Velg riktig til hver måltidstype

Kulinarisk

Usikker på hvilken fisk som passer best til dagens måltider? Her får du tips til hvordan du velger riktig type fisk til frokost, lunsj, middag og småretter – med fokus på smak, næring og bærekraft.

Få oversikt – bruk det du har

Et av de beste tiltakene mot matsvinn er å ha oversikt. Sørg for at du ser hva du har i kjøleskap og fryser. Flytt eldre varer fram, og planlegg måltider ut fra det som bør brukes først.

Et enkelt triks er å ha en “spis meg først”-boks i kjøleskapet til varer som nærmer seg utløpsdato. Da blir det lettere å bruke dem i tide.

Små vaner – stor forskjell

Å oppbevare maten riktig handler ikke bare om teknikk, men også om vaner. Ved å tenke litt mer over hvordan du håndterer maten, kan du både spare penger, redusere matsvinn og få friskere mat i hverdagen.

Start med små grep – juster temperaturen i kjøleskapet, frys ned rester, og bruk sansene før du kaster noe. Det er bra for både miljøet og lommeboka.